Strukturen i nervesystemet hos mennesker

Menneskekroppen har et reguleringssystem for kroppsaktiviteter kjent som et reguleringssystem. Reguleringssystemet hos mennesker inkluderer nervesystemene, hormonelle og sensoriske systemer. Nervesystemet fungerer raskt som svar på endringer. Det er to funksjoner her, nemlig som mottaker og leder av stimulering til alle kroppsdeler.

Nervesystemet spiller også en rolle i å svare på disse stimuli. Nerveceller som mottar stimulering kalles reseptorer, mens andre celler som reagerer på stimuli er kjent som effektorer.

Bevisst og ubevisst nervesystem

Det menneskelige nervesystemet er delt i to, nemlig det bevisste nervesystemet og det ubevisste (autonome) nervesystemet.

Bevisst nervesystem

Dette systemet består av to deler, nemlig sentralnervesystemet og det perifere eller perifere nervesystemet.

Sentralnervesystemet har en funksjon for å regulere og kontrollere koordinasjonssystemet. Den består av hjernen og ryggmargen. Hjernen i seg selv er videre delt inn i flere deler, nemlig forhjernen (prosensefalon), mellomhjernen (mesensefalon) og bakhjernen (rombensefalon).

nerve

Forhjernen eller prosensefalon består av 2 deler, nemlig hjernen (cerebrum) og diensefalon. I diencephalon er det deler av thalamus og hypothalamus. Hjernen er den største delen av hjernen som ligger helt foran hjernen. Hjernen består av venstre og høyre halvkule. Hver halvkule er delt inn i flere lapper, nemlig frontallappen, parietallappen, occipitallappen og timelappen.

Talamus er den delen som fungerer for å motta all sensorisk informasjon unntatt lukt. Talamus fungerer også som et sted for emosjonell oppfatning.

(Les også: Hvorfor svinger vi hendene når vi går?)

Hypothalamus fungerer som et koordineringssenter for det autonome nervesystemet og regulerer følelser, vannstand i kroppen, blodtrykk, blodsukkernivå og så videre.

Midthjernen eller mesencephalon er foran lillehjernen (hjernen) og spiller en rolle i øyereflekser og muskelsammentrekning.

Bakhjernen eller rombensefalon består av lillehjernen (lillehjernen), pons varolli og medulla oblongata eller avansert marg. Cerebellum er sentrum for motorregulering ved å kontrollere muskelaktivitet og regulere kroppsbalanse.

Varolli pons eller varol bridge er nervefibre som forbinder venstre og høyre lillehjernen. Medulla oblongata er en del som finnes ved bunnen av hjernestammen, som fungerer som et senter for å kontrollere puste og hjertefrekvens.

Ryggmargen eller ryggmargen spiller også en rolle i sentralnervesystemet. Ryggmargen fungerer for å bære impulser til og fra hjernen og spiller en rolle i reflekser.

Ryggmargens utside (cortex) er hvit og kalles alba-substansen, mens innsiden (medulla) av ryggmargen er grå og kalles grissean substans.

Bortsett fra sentralnervesystemet, består det bevisste nervesystemet også av det perifere eller perifere nervesystemet. Den består av nerveceller som fungerer for å bære impulser til og fra sentralnerven. Periferien består av 31 par ryggmargenerver (spinal) og 12 par hjernenerver (kranial).

Bevisstløs nervesystem

Det ubevisste eller autonome nervesystemet fungerer for å kontrollere bevegelsen til de indre organene som fungerer ubevisst. Det autonome systemet består av to typer nerver, nemlig den sympatiske nerven og den parasympatiske nerven.

Sympatiske nerver er plassert ved bunnen av ryggmargen i bryst- og midjeområdet. Sympatiske nerver fungerer generelt for å øke hastigheten på kroppens organer.

Den parasympatiske nerven er en nerve som strekker seg fra marg. Generelt fungerer den parasympatiske nerven for å redusere kroppens organers arbeid.