Typer av kvalitativ datainnsamlingsteknikk

Når vi gjør forskning, trenger vi temaspesifikke data for å analysere. Dataene er innhentet ved datainnsamlingsprosessen. Selve datainnsamlingen er et forskningsstadium når forskere bruker vitenskapelige teknikker for å skaffe systematiske data for analyseformål. Datainnsamlingsteknikker kan være kvantitative eller kvalitative. Kvantitativ forskning bruker numeriske eller numeriske data, mens kvalitativ datainnsamling samler dypere og mer kontekstuelle data.

I denne artikkelen vil vi diskutere hvilke typer kvalitativ datainnsamlingsteknikk.

Kvalitative tilnærminger brukes vanligvis til å undersøke dype problemer, for eksempel sosiale fenomener eller organisasjonsstudier. På grunn av dette brukes ofte kvalitativ forskning i samfunnsvitenskapen. Kvalitative data som er undersøkt er vanligvis i form av setninger, intervjuer og feltstudier.

Det er flere kvalitative datainnsamlingsteknikker som ofte brukes, nemlig intervjuer, observasjon, fokusgruppediskusjoner (FGD) og dokumentstudier.

Dypt intervju

Intervjuet er en av datainnsamlingsteknikkene ved direkte å stille spørsmål til kilder eller informanter relatert til forskningstemaer. Med fremskritt innen teknologi kan intervjuer nå gjennomføres via telefon eller videosamtale .

Intervjuer brukes når forskere vil vite erfaringer eller meninger fra informanter om noe i dybden. Intervjuer kan også brukes til å bevise informasjon eller informasjon som er innhentet tidligere.

(Les også: 4 datainnsamlingsteknikker innen samfunnsforskning)

For at intervjuet skal være effektivt, er det flere trinn som må tas, nemlig å introdusere deg selv, forklare målene, forklare intervjumaterialet og deretter stille spørsmål.

Observasjon

Observasjon er en teknikk som brukes til å samle forskningsdata gjennom observasjon og sensing. Forskeren opprettet deretter en rapport basert på det han så, hørte og følte under observasjonen. Observasjoner gjøres for å få et mer reelt og detaljert bilde av en hendelse eller hendelse. Forskere kan observere bestemte samfunn for å forstå deres vaner eller arbeidsmåter. Observasjoner kan være i form av deltakende, ustrukturerte og gruppeobservasjoner.

Deltakende observasjon utføres når forskeren blir med på begivenheten eller samfunnet som studeres. Ustrukturerte observasjoner er observasjoner gjort uten retningslinjer, og forfatteren utvikler dem fritt basert på forholdene i felt. Til slutt ble det gjort gruppeobservasjoner da forskerteamet observerte forskningsobjektet i grupper.

Fokusgruppediskusjon (FGD)

Fokusgruppediskusjon (FGD) er den neste teknikken for å samle inn kvalitative data. Forskeren holdt diskusjoner med flere respondenter om forskningstemaet for å finne ut av deres synspunkter eller forståelse. Respondentene her vil representere befolkningen forskeren retter seg mot. FGD utføres når forskeren vil vite et mer objektivt syn på en gruppe.

Dokumentstudie

Til slutt er dokumentstudie. Noe med navnet, dokumentstudie gjøres ved å gjennomgå dokumenter relatert til forskningstemaer. Disse dokumentene kan være i form av brev, fotoarkiver, møtereferater, tidsskrifter, dagbøker og andre.